Natt til 29. august ankom to trivelige og entusiastiske ektepar til Finca Alamo. De hadde påtatt seg ansvar for den første 60+ turen etter at Finca Alamo de siste to årene har gjennomgått ombygging og renovering. Disse fire var Toril og Per Gunnar Frantzen fra Måløy og Ester og Ole Kulterud fra Valdres. De kom tidlig for å forberede en god velkomst for resten av flokken som kom halvannet døgn senere.
Per Gunnar hadde vært på dugnad på Finca Alamo i 2024 og ble begeistret. Da han fikk vite at det var en ledig uke i september i år slo han til i tro på at de – sammen med andre – skulle klare å fylle stedet med 60+ venner.
Måløy klarte å fylle en del av de 17 rommene. Deretter ble Valdres kontaktet, og de responderte raskt med flere ektepar. Ganske snart kom det flere interesserte, og det resulterte i en flokk på total 30 venner fra 9 forskjellige menigheter. Måløy, Valdres, Oslo, Molde. Hallingdal, Stord, Tønsberg, Eiker og Hønefoss. Med vertskapet fra Drammen Sande ble det faktisk 10 menigheter samlet.
Det ble en ekstra trivelig og oppbyggelig uke. Det viste seg raskt at den måten å sette sammen en 60+ tur på var svært vellykket. Det ble mange gode, trivelige og oppbyggelige samtaler og samvær som først og fremst var preget av takknemlighet. Her var det venner som har kjent hverandre siden ungdomstiden, men kanskje hatt lite kontakt. Når man møtes mer enn 50 år etter at man var unge, ligger det et levd liv mellom. Det har vært prøvelser av forskjellige slag, og evangeliet har fått virke på forskjellige måter, og fått fram takknemlige hjerter på tross av at mange ting kanskje ikke ble slik man hadde drømmer om som unge.
Kjærligheten til hverandre og til Kristi legeme var veldig tydelig og merkbar både i trivelige aktiviteter, måltider og i oppbyggelsen.
I løpet av uken fikk gruppen blant annet oppleve Estepona med sine fine strender og gamleby, den hvite byen Casares, Gibraltar med klippen og apene. Restaurantbesøk hørte også med, men de fleste måltider ble tilberedt på kjøkkenet på Finca Alamo av dyktige matlagere i gruppen.
Det var trivsel, humor, alvor, hjertevarme og takknemlighet å spore uansett om man traff venner på kjøkkenet, i bassenget, på stranden eller på jakt etter villsvin som hadde besøkt hagen om natten
Kveldene med hjemmelaget middag og mye annet godt, oppbyggelige og takknemlige innlegg, morsomme historier og dikt, sang og musikk, gode samtaler og kjennskap til hverandres liv og hjertelag – det har skapt minner for livet!
Vi spurte Tore Gangsø:
Hvilken betydning har det for samfunnet mellom vennene med en sånn tur?
Opplevelsen her har vært helt ekstra!
Jeg tenker at den betydning en sånn tur har for menigheten og for samfunnet er mer enn hva mange egentlig skjønner. Og det å knytte sånne bånd mellom stedene, slik vi har opplevd her med venner fra mange menigheter, det har evighetsverdier.
Vi oppbygges sammen, og knyttes sammen med de bånd Gud gir.
Jeg vil si at stedet her, det kan være et sånt samlingspunkt der bånd kan bli enda sterkere.
Det er klart det har en ekstra verdi når vi er i 60+, men det har en enorm betydning også for den oppvoksende slekt.
Her samles vi uten at det er planlagt som et stevne eller møte. Men vi har det godt sammen og deler Guds ord med hverandre. Det blir oppbyggelig. Du merker at det gir noe og skaper noe igjen som jeg tror er riktig og viktig.
Det å få lov til å kjenne og oppleve ekte broderskap og samfunn i sin alderdom, det tror jeg er ekstra viktig.
Og jeg opplever det her. Jeg har samtalt med forskjellige, og de sier det her er langt forbi det de egentlig har tenkt. De opplever det som noe helt nytt i livet sitt.
Da tenker jeg at da har det verdier. Og jeg håper og tror at dette vil ha også stor betydning for fremtiden og for den oppvoksende slekt.
Noen bilder og kommentarer fra turen er også vist på Finca Alamo sin Instragramkonto
En prat med
damene på kjøkkenet
På kjøkkenet er det Ester og Toril som har regjert, sammen med en rekke gode hjelpere. Vi hadde en trivelig prat med dem om deres opplevelse av turen.
Hvordan synes dere turen har vært? Har det stått til forventningene?
Ester: Mye, mye bedre enn forventningene. Det har vært høyt over forventningene jeg hadde i hvert fall.
Og Finca Alamo er noe helt annet enn det jeg trodde det var. Det har virkelig vært for meg en kjempeopplevelse på alle måter.
Ester, hvordan reagerte du da Valdres fikk invitasjonen? Var det bare Ja med en gang?
Ester: Yes – Ja med en gang. Ingen tvil. Jeg behøvde ikke vente mange dagene for å si ifra at her kommer vi.
Hvordan synes dere det har fungert med mat og hele opplegget. Det er jo mye mat som går med på en sånn tur med så mange mennesker.
Toril: Ja, det har fungert veldig bra. Med en så fin og flink kokk (med et smil til Ester). Det var helt topp. Uten henne hadde det stoppet opp for meg. Så ja, vi har jobbet så fint sammen.
Men altså – det er samfunnet vi har når vi planlegger da! Det har gitt oss veldig mye. Vi har lært av hverandre og vi har hatt et fantastisk samfunn på kjøkkenet. Uten noe vondt!
Dere har jo valgt å gjøre veldig mye selv her på kjøkkenet istedenfor å bestille mat. Er det noe dere vil anbefale til andre?
Toril: Absolutt. Fordi det blir bevegelse og mer samfunn og vi kan jobbe sammen.
Ester: Ja, det er kjempesamfunn på kjøkkenet. Det har vært en glede å jobbe Jeg synes ikke det er for mye. Det jo en jobb med innkjøp, du skal kjøpe mat og du skal lage mat, men det har fungert godt.
Ester og Toril med en god latter: Ja, det er jo moro å gå ut og å handle og bruke peng’ da. Andre sine penger! 💰
Har dere noen tips til andre 60+ grupper som planlegger tur?
Ester og Toril med enda mer latter: Leie oss som kokk. Ring Ester og Toril, så kommer vi og blir med på turen 😊
Toril: Nei, for å være alvorlig: det er viktig planlegge godt på forhånd da. Fylle kjøleskapet med drikke og masse vann og så planlegge middagene og lunsjene. Da går alt mye lettere. Og så ha med noen sterke til å bære når man handler!
Vi vil gjerne ha fram at det har jo vært en forsmak på himmelen å få være her.
Det å være sammen så mange venner fra forskjellige menigheter som det er her, det er jo – ja – det er spesielt!. Ja, ti menigheter – jeg har ikke ord- Jeg er nesten på gråten. Det har gjort oss veldig rike. Altså – vi har jo kommet mye nærmere hverandre. Virkelig en forsmak på himmelen. Vi anbefaler dette!
Og så har vi lært av hverandre. Toril smiler: Jeg har lært å lage blomkålsuppe på en ny måte.
Er det noe som dere ville justert på hvis dere skulle gjort det om igjen?
Toril: Kanskje enda bedre planlegging med handleliste for hver dag.
Dere synes det er bedre å lage mat her selv enn å gå ut og spise?
Toril; Ja, vi har jo vært ute og spist, men maten blir bedre her oppe ja. (med glimt i øyet og latter – gruppen hadde en dårlig opplevelse på en restaurant noen dager tidligere). Men jeg tenker at det kan være fint å gå ut og spise et par ganger.
Og så den stemningen på kvelden da – når vi sitter ute. Nå har vi hatt Tore og Ruth her. Det har jo også satt spiss på turen.
Ester: Jeg tenker at vi har vært veldig heldig som har hatt dem her. Veldig heldig. Vi kan si vi har ferie, men det er jo én ting som er målet. Vi kan jo ikke glemme hva som er hovedsaken, og det har vi virkelig fått lov å få dele her. Jeg føler meg virkelig rik når jeg reiser hjem herfra. Det har blitt mange nye venner på en måte. Selv om vi var venner fra før, opplever vi det nå på en annen måte. Vi har fått masse å arbeide med. Ikke sant?
Tenk at jeg skal arve de andre. Og de skal arve meg. Det er jo det som liksom har gått igjen her. Ja, det synes jeg var enormt altså. For da vil jeg virkelig spare så mye som mulig så du får stor arv!
Toril; Det er jo derfor vi har planlagt alt sammen. Det er jo for å styrke samfunn. Og styrke hverandre, det er målet vi har. Samfunnet på tomannshånd og når vi sitter sammen flere, ikke sant? Sitter sammen og får erfaring av hverandre.
Vi har vært én samlet flokk, det har vært merkbart
Toril: Også vil vi gjerne få med at vi er veldig takknemlig for vertskapet her, Karin og Kjell. Det har stor betydning for oss at de er her! Jeg har blitt ekstra glad i Karin som har vært en så stødig og god mentor under oppholdet!
Vi reiser styrket hjem igjen. Og ser fram til om tre år. Da kommer vi tilbake, Vi gleder oss!
Ester: Men først skal vi på sjøkanten i sommer – en egen seniorgruppe fra 10 menigheter 😊


